Er du enig eller ikke?

ROMSA/Tromsø– By + Same = Bysame eller Sameby?

By + Same = Bysame eller Sameby?

Samisk kunstmuseum til Tromsø

Mitt forslag om samisk kunstmuseum til Romsa/Tromsø har som ventet vakt debatt, og antagelig motstand, men greitt nok. Jeg unnngår helst stridigheter for stridighetens skyld eller av andre årsaker, men er det nødvendig tar jeg gjerne standpunkt. Dette er en debatt som jeg ikke har startet, og som same og kunstner er jeg alvorlig bekymret over at samlingen skal spres, som det er antydet. Mitt innlegg er ment som et seriøst forsøk på å foreslå en alternativ løsning. Uansett kan ingen være uenig i at det er en brukbar løsning jeg skisserer. Om det er den beste eller eneste løsning er en annen sak, det er jo avhengig av ståsted. Geografisk er Romsa  et allerede mye brukt knutepunkt for samer fra hele Sápmi, kompetansen fins allerede, og det ligger geografisk lettere til enn f.eks. Karasjok. Jeg er jo egentlig fra Deatnu/Tana, så skulle jeg følge min geografiske lojalitet så ville jeg foreslått nettop det som sted. Som kartkunstner siden 1974 med visualisering av stedsnavn over hele vakre Sápmi, har jeg lært å bli glad i alle de samiske siidaene, for å si det på den måten, de er like betydningsfulle både hver for seg og samlet. Hva som tjener hele folket, alle best i denne saken håper jeg også Sámediggi tar hensyn til når det skal komme en avgjørelse. Kommer verken til å le eller gråte så lenge avgjørelsen er tatt med et slikt siktemål.

Vil også tilbakevise argumentet om “sentralisering”. Det er jo nettop ved å lokalisere det til Indre Finnmark, at det kan være snakk om sentralisering, i samisk sammenheng. Paradoksalt nok, men likevel korrekt, vil det i samme sammenheng være en de-sentralisering å legge en samisk insituasjon utenfor Indre Finnmark, men innenfor et vitalt samisk område, som i dette tilfelle Romsa/Tromsø. Mye av samisk politisk historie startet nettop her, likeså de viktigste tiltak for å dokumentere og dermed redde mye av samisk språk og kultur.  Tromsø er den viktigste “samebyen” i landet, kanskje i hele Norden. Da Universitetet ble opprettet her, var en av de avgjørende kriteriene som ble brukt, nettop nærheten til samisk samfunn og mulighetene for utvikling av samisk kompetanse. At disse i ettertid ble sabotert av motstandere, er også interessant, motstanden mot de antatt dis-urbane samene har alltid vært sterk i byer og tettsteder. Da jeg var mer aktiv innen samisk politikk og organisasjonsarbeid, var valg av lokalisering en viktig politisk strategi. Årsmøter ble ikke holdt på samme sted alltid, men ambulerte, og på den måten bidro det til å revitalisere svake samiske områder (særlig etter en minnelig avtale med Kong Alkohol)  Ja det var tider!

Det er vel hevet over tvil at Romsa/Tromsø har et skrikende behov for samisk solidaritet, som en slik instituasjon eller tilsvarende ville kunne innebære. Enten vi liker det eller ikke, urbaniseres befolkningen i økende grad, i global sammenheng bor mer enn 50% av menneskeheten i byer. I samisk sammenheng kan man da velge flere strategier: Man kan fortsette å se det som en uønsket konkurranse, og at det derfor gjelder å hindre “sentralisering” med det resultat at de som uansett flytter til byene ikke får en tilpasset  samisk miljø å komme til, slik sameforeningene har virket, f.eks. i Oslo siden 1947. Mange samer er reddet, men flere er dessverre gått til grunne i byene, uten at de ble hjulpet underveis. Eller man kan ha forpliktende samarbeidsavtaler, som den som nå er inngått mellom Romssa suohkan og Sámediggi, og som nylig ble undertegnet. I realiteten er det kanskje ikke et spørsmål om enten/eller. Hvorfor ikke ha flere samiske kunstmuseer eller tilsvarende institusjoner, samiske multi-institusjoner (sier multi-kunstneren). Mangfold er en styrke, spredning er en berikelse.

Som ung same her i byen oppsøkte jeg de samer som var her, ble akseptert og var velkommen, noe som har hatt avgjørende betydning for min videre utvikling som menneske. Av særlig betydning vil jeg nevne avdøde Nils Jernsletten, min “samiske far” og i startfasen av Romssa Sámi Searvi/Tromsø Sameforening (stiftet 1969) stilte jeg ham et spørsmål, som i følge ham ingen hadde spurt før, og nå er det kanskje nødvendig å gjenta det: “Går det an å være same i en by?” 

 (Elle-Hánsa 20.11.2013)

ROMSA/Tromsø– Rasisme mot oss samer, her og nå…

Her er kommentaren jeg egentlig hadde tenkt å ta 8.november på Verdensteateret da rasisme mot samer ble diskutert, og jeg bare fikk ett minutt. Tllater meg derfor en noe utvidet versjon:

Først et lite lynkurs i samisk:

Som den første lærer i samisk i Tromsø-skolene for noen tiår siden, tar jeg meg den frihet å korrigere uttalen av det samiske navnet på Tromsø, som er Romsa, – men ‘o-en’ i Romsa uttales ikke som en norsk ‘o’, men som en norsk ‘å’. Lyden ‘u’ på samisk uttales derimot tilsvarende det norske ‘o’. Her følger samisk internasjonal fonetikk, f.eks. Jesus på samisk uttales ikke som på norsk, men ‘Jesos’, uvant, men sant).

Litt merkelig er det jo også at en av hovedaktørene i filmen “Tilbakeslaget” bruker lokativ-formen Romssas, = ‘i Romsa/Tromsø’ eller ‘fra Romsa/Tromsø’, på en måte som ikke gir mening, da ‘Romssas’ brukes som om det betydde ‘Romsa’. Til sammenligning ‘til Romsa/Tromsø’ blir ‘Romssii’, så dere skjønner at samisk er meget annerledes enn norsk. Vel, det var den pirkete gamle læreren i meg.

Forøvrig mener jeg nå, som i leserinnleggene for langt tilbake siden, at et minimum av kjennskap til samisk språk og kultur burde være obligatorisk i alle ungdomsskolene i landet, ikke bare i nord. Egentlig en selvfølge, men det er sikkert for provoserende for et folk som er i ferd med å skifte sitt eget språk og ta i bruk et annet fremmedspråk(engelsk) ord for ord. 

Samene har selvsagt ironi og sjølironi, spørsmålet er om andre har det. Jeg hørte en ironisk bemerkning til ‘blandigs problematikken: “Æg e same æ, oldemor mi va en halv rein!” (det var forresten ingen som lo av den, til mins store forbauselse.)

Mange former for hets, uverdig norsk ‘tradisjon’

Diskrimineringen av samene foregår ikke bare på det private men også offentlige plan. Var på en trivelig festmiddag i LHL her i Romsa/Tromsø på tidligere St.Elisabeth senteret, og i løpet av den var det mange hilsningstaler og fortellinger. En av de lokale lederne fra Østlandet lirte av seg en introduksjon  ‘ja, dere veit jo samene, dem er noe for seg sjøl’ til en heller tvilsom og harselerende hetsvits om oss. Og der satt det samer fra Finnmark i vakre kofter rett i blikkretningen, og måtte høre på dette våset. Jeg må si det ødela appetitten, og jeg var nær ved å reise meg og gå. Det jeg burde ha gjort, var å ta til motmæle, – det var et dilemma. Jeg ble svært skuffet iallfall, og snudde ryggen til den fristende desserten.

Da jeg i egenskap av leder for Romssa Sámi Searvi, og senere, anmodet kommunen om tillatelse og støtte til å markere det samiske historiske nærvær i Tromsdalen, ved å få bygge en samisk goahti som kunne være et brukssted for turister og samtidig et informasjonssenter for samisk kultur for fjern og nær, ble jeg møtt med likegyldighet, en eller flere kalde skuldre. Tidligere hadde det vært laget flere utredninger om et samisk hus i Tromsø sentrum, der man er positiv på papiret, men det motsatte i praksis. Jeg ressonerte at et lite sted i Tromsdalen kanskje ville være mer tålelig, men nei. Dette var utfordringer til den rådende holdning “Hold samene unna, på avstand!”

Da jeg tok kontakt med den nybakte kultursjef Sørensen om dette, kunne han fortelle at “dette hadde de allerede tatt seg av”: Lokalt har de bejublede ‘Gutta på skauen’ med bergenseren Per Rein i spissen, fått full aksept på tilsvarende planer. De er til de grader hauset opp av media med blant annet gratisannonser i Nordlys, og de som for noen år siden harselerte med oss samer på en rasistisk måte i avisene. Nå averterer de med “lavvuen” og andre anlegg som de har satt opp, tildels ulovlig, i tidligere samisk sommerland.

Dette er etter min mening en grov diskriminering av samiske interesser av Tromsø kommune. Den bygningen som idag står der er ingen lávvu, men det brukes antagelig for å gi et skinn av at “samene er med”, noe som altså slett ikke er tilfelle. Tromsdalen var i gamle dager forbeholdt samisk reindrift. Men fornorskningspolitikken oppfordret bønder til å ta disse områdene i bruk for å hindre “svenske” samer i å utøve sin tradisjonelle næring her. Alle de etterkommere jeg kjenner er dypt såret og skuffet over at deres hjemland er blitt tatt og ødelagt på denne måten. (Se forøvrig Emilie Demant-Hatts utmerkede bok Med Lapperne i Høifjeldet)

Et informasjonsskilt som opplyste om samisk tilstedeværelse i Tromsdalen er blitt skutt igjennom og delvis ødelagt, det var i 1995, så skiltskytingen var begynt allerede da. Jeg er selv blitt slått ned av folk i skyttermiljøet der, da jeg protesterte mot skytingen deres. 

Dette illustrerer også det faktum at rasisme er sterkt knyttet til bruk av landområder, en kamp om ressurser, en kamp om hva og hvem som skal synes. Husk på dette, neste gang dere drar på tur oppover Romssavággi/Sálašvággi!

Sannhetens pris

Da språkdebatten raste som verst i media, holdt jeg en lav profil, selv om jeg brente etter å slippe til og absolutt kunne ha bidratt med mange viktige innspill som kanskje ville ført til bedre resultat enn det ble, men jeg valgte å la være. Grunnen er som følger: Gjennom de siste par årene, og spesielt da striden om Per Rein sine ulovligheter i Tromsdalen, (blant annet ble det satt opp et “skryteskilt” over sponsorene midt i et samisk kulturminne som Sametinget vurderte å gå til politianmeldelse på, men de fryktet negativ oppmerksomhet), – la jeg merke til at det hadde vært ubudent besøk flere netter i hagen, det var tomme ølflasker og en dag eksrement plassert foran inngangsdøren. Jeg varlset begge avisene, men de tok det ikke inn, også politiet, og ba dem patruljere området om natta. Jeg vet at iallfall en annen person (JTL) i Tromsdalen har både fått verbal hets slengt etter seg av Per Rein, og opplevd at det er gjort hærverk i hagen hans. Vi mistenker at samme person har ‘oppildnet’ ungdommer til slike aksjoner. Nordnytt sendte et innslag om denne tvisten, men de fikk ikke fram vesentlige poeng etter min mening, og seerne måtte få inntrykk av at ordvalg i kritikk sitert av motparten ble tillagt meg, bl.a. at Per Rein var blitt sammenlignet med Göebbels og Hitler, har aldri jeg sagt eller skrevet. Men de som har sagt det, er faktisk inne på noe. Senere, da det tilspisset seg med språkdebatten igjen, bodde det en kinesisk barnefamilie i mitt hus. De bor der fortsatt, og jeg var faktisk redd for verre aksjoner fra motparten. I senere tid har vi jo opplevd konkrete mordbrannforsøk, og da jeg fant fyrstikkesker og sneiper etter de ubudne nattlige gjestene, var jeg faktisk livredd for hva som kunne skje om de forsøkte å tenne på huset. Det er mulig det var feiltolkning, overreagering, men bare det at muligheten overhodet var til stede gjorde meg kald. Det var virkelig skremmende, hva var skjedd med demokratiet og talefriheten i byen vår?  Så jeg beklager at jeg ikke var mer aktiv i debatten, men nå forstår dere grunnen.

Da det var menighetsrådsvalg, så jeg til min forbauselse at Per Rein sto på lista, og jeg strøk selvsagt ut navnet hans. Han er dyktig til å vinne oppslutning, har nok mye å lære der, men han har en mørk side som også fortjener ett litt mer kritisk lys enn nå. Husk på dette, dere som synes disse “Gutta på skauen” fortjener å vinne 100.000 kr i førstepris. Men, som vi vet, fortielse er en av hersketeknikkene…

Elle-Hánsa/Hans Ragnar Mathisen 28.11.2012